Når man er student og i tillegg på et studie som egentlig krever over 48 timers studieuke, burde enhver lille ekstra pause brukes til å fordype seg ned i en fagbøkene som oversvømmer bokhyllen hjemme. Selv et kvarters pause mellom nyhetene og Greys Anatomy (av og til er ikke sporten så himla viktig.. Hvertfall ikke når Rosenborg har gått på sitt fjerde strake tap. Enkelte ting trenger man ikke å pine seg gjennom..) kan gi et kvarter med påfyll av fag.
Men så er det de gangene man sitter med hele to timer uten at man kan få gjort så mye annet viktig enn å lese. To timer der bøkene som en selvfølge burde vært oppslått på bordet foran deg og som man kunne fått svært mye ut av. To timer som egentlig er svært dyrebare i en eksamensforbereding!
Akkurat nå sitter jeg og kaster bort to sånne timer. Det rare er at jeg har null dårlig samvittighet. Faktisk sitter jeg her og slapper av i godt selskap med tre kjekke(!) teologi studenter og prater om alt og ingenting. Samtaleemnene har vridd seg fra å sammenligne Giske og Hagens sleske uttrykk, til å være full på jobben, statskirkeordningen og hvorfor jeg ikke vil følge AP`s slagord "alle skal med" (jeg vil virkelig ikke med!!!) VI har ennå en halvtime igjen av denne ekstraordinære lange pausen og nå har også ei av mine gode venninner blitt en del av det gode selskap. det er rett og slett ikke pausen for å studere. Det er pausen for å sosialisere seg og utveksle meninger om det vårt samfunn består av. Om emnet så er hvor viktig det er å legge vekt på riktig versjon av juleevangeliet eller hvor fint vær det er ute i dag.
Nei, i dag må bøkene ligge nede i sekken frem til neste forelsning som begynner om 27 min. Litt deilig egentlig..
1 comment:
Artig innlegg.
Hyggelig med komemntarer.
Post a Comment