Sliten engel

Jeg ser at engelen din
er sliten nå
Den har våket med deg om nettene
Den har sittet på bunnen
av depresjonen
og tatt deg i mot når du kommer
Den har vinket farvel
til vennene
Den har plukket blomster
du selv ikke så
Den er sliten nå
Men ikke gi opp
finnes ikke
i det himmelske vokabularet
så den retter på glorien
børste av vingene
og går videre

Guro Skottene

"Trist og trøst"

Hedvigs forlag, 2007

Verpesyk i 8 sek

I dag, ca 15:00 mens jeg gikk oppover Bogstadveien sammen med min samboer Marte, og hennes forlovede Øyvind, fikk jeg skikkelig lyst på barn. Det å få holde et lite menneske som du har "laget", en bit av deg som du skal ta vare på og gi til verden. En baby jeg kan legge oppi en lekker liten blå barnevogn man kan trille på, en baby å synge for om kvelden, et barn å gi alt av seg selv til.

Takk og lov varte det bare i et øyeblikk. Så nå kan Hanne fortsette å være en "misliker-snørrunger-og-vil-heller-møkke-for-kuer-enn-å-skifte-ekle-bleier" person. Sånn som hun alltid har vært. Puh, det er godt å være på trygg grunn igjen!