Yes, da var det hele over. Det jeg hadde gruet meg til så lenge er overstått og det er leeenge til neste gang (hvis Hanne er flink jente og holder seg i ro..) Skolearbeidet var egentlig ikke så vanskelig å komme inn igjen i for jeg ga aldri slipp på bøkene da jeg ble lagt inn. Tror Dr. Myrseth var litt oppgitt da pappa og jeg kom drassende inn på Ortopedisk voksen post med både pc-koffert, bag og en sekk full av skolebøker. "Hvis det er å slappe av Hanne Marie (Han bruker alltid hele navnet mitt hvis han er oppgitt/skal prate alvor med meg), så har du en annen oppfatning av det enn meg." Myrseth lot meg sitte fordypet i en GT-oppgave hele uken hvis jeg lovte å la det ligge de to første døgnene så naropinen kunne virke best mulig. Tja, det holdt det første døgnet..
Ellers har utrolig mange av mine gode venner kommet innom for å oppmuntre og støtte meg i en ellers så kjedelig hverdag. Tusen takk, dere fikk tiden til å faktisk gå gremover!!!
Natt til fredag ville ikke slangen som jeg hadde fått operert inn, sitte lengre så fredag ble en dommens dag. Skulle de operere inn den en gang til eller skulle jeg få dra hjem? som den utspekulerte politikeren jeg er, klarte jeg å berolige dem med at alt var så mye bedre. (Alt er relatvivt!) Så da var det bare å sette seg på første taxi med nesen vendt hjem til Manglerud. Å for en frihetsfølelse!
Armen har holdt seg, og smertene er bedre.. Nå er det bare å krysse fingrene for at det faktisk bare kommer til å gå en vei herfra. Nemlig oppover!! I mens koser jeg meg med hesten og har store planer om å møte opp på et treningsstudio i nærmeste fremtid.
No comments:
Post a Comment