"Hold kjeft, du uvitende Kirke!"

Oljebransjen, LO-topper og enkelte borgerlige partimedlemmer (ganske langt til høyre) mener det er en skandale at kristen-Norge i disse dager har gått ut og forlangt en pause i letingen etter nye oljeområder. Særlig biskopen i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, har fått gjennomgå for sitt engasjement i denne saken. Kritikken går ut på at kirken ikke tenker på alle arbeidsplassene som blir borte (eller aldri funnet) hvis man stopper letingen etter olje og at inntektene til Norge vil falle drastisk. Det har til og med kommet kritikk for at kristen-Norge har engasjert seg i en sak de ikke har noe med eller har noe faglig grunnlag å bygge sitt engasjement på.
Det blir oppfordret til utmeldelse av kirken og enkelte er fryktelig opprørt over at kirken plutselig går utover grensene for sin politiske nøytralitet.

Vekkerklokkene som ble levert ut til norske politikere utenfor Stortinget i går (18.02) falt tydeligvis ikke i smak hos alle:

Kjære Ivar Kristiansen, Øyvind Silåmo, Kenneth Svendsen og Roar Flåthen m.fl.

Flere millioner mennesker er i dag drevet på flukt fordi det skjer ekstreme klimaforandringer som ødelegger deres levekår. Mennesker, som ikke får tak i mat eller (rent) vann, grunnet tørke eller flom. 42 000 klimaflyktninger burde vi tatt i mot hvert år i samsvar med det vi slipper ut av forurensing.
Noen tusen nordmenn i Nord-Norge står i fare for å miste sine jobber i fiskenæringen ettersom oljeboringen forringer og ødelegger fiskens leveområder. Havområder med en verdi større enn vi kan tenke oss, står i fare for enorme ødeleggelser på sine økosystemer.

Oljen forsvinner, den er IKKE fornybar. Det vil si at vi står ovenfor en enorm utfordring når den tid kommer og mange tusen vil stå uten jobb, Norge mister sine oljeinntekter og vi har ikke lengre en energikilde som kan dekke de tusen hjems energibehov. Hva da?

Det har blitt ropt ut høye varselrop om dette i alt for lang tid, men de med makt til forandring har holdt for ørene. Derfor er det på tide at kristen-Norge maner til kamp. De har begynt med å skaffe tilveie noen skikkelige vekkerklokker som kan ringe oss opp av oljesofaen og opp i den fornybare energistolen (drevet av solceller selvsagt).
At de møter så hard motstand fra enkelte med sine interesser i oljeindustrien, er det påtagelig at det er særdeles ulogiske argumenter de kommer med.

Kristen-Norge har tilgang til de nøyaktig samme forskere og faglig materiale som LO, oljenæringen og det norske Storting. Det samarbeides også med organisasjoner som er tungvektere i klimadebatten, som for eksempel Kirkens Nødhjelp. Da blir det for dumt å si at de kristne ikke kan gå inn i debatten fordi de ikke har et godt nok faglig grunnlag.
Det kristne fellesskapet tror på en skapende Gud som har gitt oss en verden å leve i og forvalte, på best mulig måte. Kristen-Norge kommer med dette med en helt ny stemme inn i debatten med et verdifokus basert på kristen-humanetiske, universelle verdier!
Den norske Kirke, kristne organisasjoner og andre kristne trossamfunn har fullstendig rett og faktisk en plikt til å heve stemmen når de mener noe blir gjort urett i et samfunn de er en ganske så stor del av. Klimatrusselen er en slik stor og viktig sak, og så får man helle godta det og ta debatten på et saklig nivå i stedet for å syte og klage over å få nok en hardbarket motstander med gode argumenter…

Livet i Rugveien 51

Ettersom at vi har hørt at flere har lurt på åssen det går med oss som frisør, student og snart-student-har-vært-ettåring-dette-året, har vi (jeg!) laget denne bildebloggen som viser livet i første etasje hos Danielsen, Kjølberg og Pedersen-Eriksen. "The roomies" har opplevd litt av hvert dette året og ikke minst lært hverandre bedre å kjenne. Og så har vi lært å lage mat, vaske tøy (helt selv ja), legge oss til rett tid (alt er relativt) og at tre jenter produserer svært mye oppvask.. Så foreldre, hvis dere har vært nysgjerrig på åssen vi klarer oss (nesten) helt alene, check it out: forresten.. han derre gutten som dukker opp her og der er vår personlige kokk og alt mulig mann. også kjærsten til Marte da.. Vår alles kjære Øyvind.

Glad i dere, mammaer og pappaer!

Sliten engel

Jeg ser at engelen din
er sliten nå
Den har våket med deg om nettene
Den har sittet på bunnen
av depresjonen
og tatt deg i mot når du kommer
Den har vinket farvel
til vennene
Den har plukket blomster
du selv ikke så
Den er sliten nå
Men ikke gi opp
finnes ikke
i det himmelske vokabularet
så den retter på glorien
børste av vingene
og går videre

Guro Skottene

"Trist og trøst"

Hedvigs forlag, 2007

Verpesyk i 8 sek

I dag, ca 15:00 mens jeg gikk oppover Bogstadveien sammen med min samboer Marte, og hennes forlovede Øyvind, fikk jeg skikkelig lyst på barn. Det å få holde et lite menneske som du har "laget", en bit av deg som du skal ta vare på og gi til verden. En baby jeg kan legge oppi en lekker liten blå barnevogn man kan trille på, en baby å synge for om kvelden, et barn å gi alt av seg selv til.

Takk og lov varte det bare i et øyeblikk. Så nå kan Hanne fortsette å være en "misliker-snørrunger-og-vil-heller-møkke-for-kuer-enn-å-skifte-ekle-bleier" person. Sånn som hun alltid har vært. Puh, det er godt å være på trygg grunn igjen!

En skandale

For en tid tilbake ga noen ved Rikshospitalet HF startsignal for å bygge et nytt og svært etterlengtet sykehushotell ved Radiumshospitalet som er Norges eneste sykehus med kreft som spesialfelt. Hvem disse noen er, fremkommer som uklart, noe som gjør situasjonen enda mer komplisert når det kommer frem at Rikshospitalet HF faktisk ikke har fått noen tillatelse til å starte bygging av et nytt sykehushotell. Toppen av kransekaken er at det er allerede startet bygging og utgiftene til nå er på hele 30 millioner, eksklusiv merverdigavgift, pluss at det ferdigstilte hotellets byggedeler ligger pakket og klart i Stjørdal. Styret ved Helse Sør-Øst er forbannet og mener det er et svært alvorlig overtramp, Stortingets politiker river seg i håret av frustrasjon over at det atter en gang er sølt med penger i helse-Norge og styret ved Rikshospitalet HF har fått en sak de helst skulle klart seg uten da sykehuset allerede sliter med store underskudd (henholdsvis 718 millioner i fjor og ca. 27 millioner i år). Det hele later til å bli et av Norges historiens aller største helseskandaler.

I god norsk, politisk ånd har man derfor begynt å se seg etter en syndebukk. Statsminister Jens Stoltenberg (AP) og helseminister Sylvia Brustad (AP) mener at styret ved Rikshospitalet HF har oppført seg uakseptabelt ved å bruke penger de ikke har fått og uten formell godkjennelse. Inge Lønning (H) mener de ikke kjefter bra nok og mener Brustad må kaste styrer som ikke gjør som politikerne sier. Fungerende leder i Stortingets helsekomité, Rune J. Skjælaaen (Sp) mener det er svært uheldig hvis direktører i slike foretak får bli sittende, mht signaler som blir sendt ut til andre ledere innen helseområder. Vi ser her en metodisk gjennomgang av hvem som har skylden ovenfra og nedover (?), til det står en stakkar tilbake. Denne skandalens syndebukk er direktør Åge Danielsen. Akkurat nå sitter styret ved Rikshospitalet HF og vurderer hele Åges eksistens som direktør ved foretaket. Politikerne henger over som ulver for å være først ute med å fråtse i blodbadet og media skriver om det ene minustallet etter det andre, og (prøver å) drive helsa av seg for å følge med i hver eneste minste vending saken tar.

Det er rett og slett den perfekte skandale, og i tillegg handler det om helsepolitikk som er det mest brennbare punktet i norsk innenrikspolitikk. Sylvia Brustad blir hyllet etter at hun tordnet mot helse-Norges sløsing med Norges (les: hennes) oljepenger. For å sitere VG nett "Hun mener det er udemokratisk av sykehusene å bruke mer penger enn det de har og så be om ytterligere tilskudd." og varsler så at nå, ja NÅ blir det innstramminger. "Ingen har private seddelpresser. VI vet det blir bråk når vi setter foten ned, men vi har historiens beste budsjett".

Kjære Sylvia Brustad og alle dere andre som kaller dere ihuga helsepolitikere.

Igjen og igjen opplever vi pasienter (les: 100 % av Norges befolkning da alle en eller annen gang er innom Helse-Norge) at det kuttes i bevilgninger til helseforetakene. Avdelinger blir stengt eller nedlagt, det blir kutt i helsepersonell og det blir dyrere og dyrere å være syk i Norge. Leger opererer nesten seg selv til operasjonsbordet, og sykepleierne blir snart pleiet av sine pasienter. Ofte får vi høre hvor dyre vi er som pasienter og de fleste av oss går rundt med en unnskyldning fordi vi er syke eller skadet. Jeg beklager på vegne av alle oss som faktisk er en stor, ja kanskje den eneste grunnen, til at Helse-Norge går med svimlende underskudd. Det koster penger å behandle nordmenn, vi er tross alt bare mennesker. Kanskje vi burde bruke Vestens fornuft og ikke blitt syke eller skadet oss sånn, men det er ikke alltid like enkelt.

Men har dere noen gang tenkt på at Sykehus ikke kan gå med overskudd? det er faktisk teoretisk, økonomisk umulig. Det går bare penger ut, evt kan sykehusene klare å gå i null, men da må dere være flinkere til å prioritere våres skattepenger og pengene dere tjener på oljen. Så i bunn og grunn kan dere skylde dere selv. Og la stakkars Danielsen være i fred. Han ønsket egentlig bare det beste for pasientene sine. Ja, det var ikke det smarteste han og styret har gjort, men alle kan da gjøre feil. Bare se på dere selv!

Noen dager bare er det sånn...

Noen dager
vil jeg helst bli under dyna, gjemme meg bort,
fra alle de andre der ute,
fra meg selv,
fra dagen,
jeg trekker en stor stikkegenser over hodet, selv om sola skinner,
for å holde på dynefølelsen,
for å få beskyttelse,
et ekstra lag hud,
jeg orker bare ikke,
alt lyset, all gleden, alle kravene,
hvordan kan de forvente at jeg skal smile, når tårer er alt jeg har?

i dag er jeg et dynemenneske.
har de andre det også sånn?
kjenner de av og til kvalmen velle seg i magen med tanke på
å måtte gjennomføre en helt vanlig dag,
på å skulle sette den ene foten foran den andre,
på å skulle spise matpakka si som om ingen ting har skjedd?

hvordan kan de puste, når verden er så trang?
når natta har vært ugjennomtrengelig og boltet igjen alle dører

er ikke de andre redde?
for at noen skal kreve,
for at noen skal se

jeg er et stort åpent sår her inne i strikke-genser-dynen min

Stilbytte...

I dag er dagen. Dagen som jeg og min ene samboer, Marte, har ventet alt for lenge på. Egentlig har vi ikke ventet, vi har utsatt det hele i ren og skjær frykt. Men i natt bestemte jeg meg for at i dag er den rette dagen til å gjennomføre seansen. Jeg har mulighet til å gjemme meg bort på lesesalen og det er få folk på MF grunnet eksamens tid. Marte skal bare på jobb og kan gjemme seg bort på kontoret sitt i kjelleren. Det eneste vi må gjennom er reise til og fra jobb/skole, men det kan vi saktens klare begge to.

Det er tid for stilbytte!

Vi har i utgangspunktet to klin forskjellige klesstiler. Da snakker vi om forskjellige på hver vår side av mote skalaen. Marte har en mer avslappet, syr-gjerne-klær-som-jeg-har-kjøpt-på-loppemarkedet/fretex-stil med en anelse kul, rød tråd og som spiller på hennes kunstneriske og musikalske evner. Jeg har, vel, en ganske damete-digger-ringenes herre/keltisk/alvisk-og-bøker-og-for-at-noe-skal-matche-må-fargen-gå-igjen-tre-ganger-stil. Noen sier jeg liker å pynte meg, andre mener jeg er litt for opptatt av mote. Det er ikke Marte og hun har alltid gått andre vei enn det moten tilsier. I tillegg digger hun 60-, 70- og 80-tallet, noe som viser seg både på klesstil og interiør på rommet hennes. Jeg følger ikke slavisk moten, men følger like med på hva som skjer på catwalken hvert semester for å ta ut små detaljer jeg selv kan dra nytte av i min opprinnelige klesstil.

Uansett; her er stilene våre på hverandre=)

Marte poserer

Oooh.. lekker bak!

Jeg føler meg som en avslappet slask.

Bak ja..



Det skulle være gjennomført helt ut til ytterklærne:

Så da får vi se hva dagen bringer.. Føler meg litt lost her jeg sitter på lesesalen på MF, men det er litt digge klær å gå i faktisk. Lurer på åssen Marte har det??

Noen andre som har byttet klesstil med venninner noen gang?