Verpesyk i 8 sek

I dag, ca 15:00 mens jeg gikk oppover Bogstadveien sammen med min samboer Marte, og hennes forlovede Øyvind, fikk jeg skikkelig lyst på barn. Det å få holde et lite menneske som du har "laget", en bit av deg som du skal ta vare på og gi til verden. En baby jeg kan legge oppi en lekker liten blå barnevogn man kan trille på, en baby å synge for om kvelden, et barn å gi alt av seg selv til.

Takk og lov varte det bare i et øyeblikk. Så nå kan Hanne fortsette å være en "misliker-snørrunger-og-vil-heller-møkke-for-kuer-enn-å-skifte-ekle-bleier" person. Sånn som hun alltid har vært. Puh, det er godt å være på trygg grunn igjen!